onsdag 20. mai 2009

Om å skrive matematikk på pc. Og litt annet.

Jeg har alltid hatt problemer med håndskrift. Jeg kan enda huske at jeg som den første i klassen IKKE fikk stjerne på en hjemmelekse, fordi skriften ikke var fin nok. Nå kan vel riktignok denne lærerens pedagogiske innsikt diskuteres, siden dette ble gjenstand for åpen håning i full klasse. Men at jeg ikke da og heller ikke nå har særlig fin (eller leselig) håndskrift er en kjennsgjerning man ikke kan komme utenom.

Jeg har også hatt trøbbel med å skrive lange tekster, for jeg ombestemmer meg hele tiden. Jeg liker å forandre små formuleringer på det jeg skrev først mens jeg skriver det siste. Det funker dårlig med tre-lags gjennomslagspapir og blå eller svart kulepenn... Så kom datamaskinen. Jeg oppdaget at jeg slett ikke var noen dårlig skribent, slik jeg alltid hadde trodd. Jeg hadde bare behov for en annen type skriving, som jeg fikk tilgang til med datamaskinen. Jeg ser ikke for meg at jeg hadde vært i stand til å levere min masteroppgave hvis det eneste tilgjengelige hjelpemiddelet hadde vært skrivemaskin. Grøss og gru.

Så over til det som jeg egentlig er opptatt av for tiden. Nemlig det å skrive matematikk på pc. Jeg elsker det. Jeg har en ny orden i "papirer" og oppgaver jeg har gjort, prøver jeg har laget, innleveringer jeg har rettet osv osv. Og for meg tar det definitivt ikke lenger tid å skrive matematikk på pc enn det gjør å skrive for hånd. Jeg bruker av og til en kladdebok ved siden av. Men jeg merker at det blir sjeldnere og sjeldnere. Jeg lager løsningsforslag og alle prøver på data. Nå har jeg brukt mathtype aktivt dette skoleåret. Jeg kan de vanligste hurtigtastene, og resten av symbolene finner jeg lett i symbolmenyen.

Hva er egentlig de største fordelene med å skrive på pc?

  1. Det blir tydelig og leselig. Det er mange elever som har samme problem som meg. De tenker rett, men det er umulig for læreren å tolke hva de skriver. Ofte er det umulig for dem selv også, slik at det blir mange følgefeil.
  2. Hvis man gjør en liten feil, feks skriver inn feil KPI i en oppgave i indeksregning (er det fort gjort å forandre på det. Man trenger ikke å krysse over for å skrive alt på nytt. På løsningsforslag til prøver blir det ALLTID en eller annen liten feil. Jeg slipper å skrive alt på nytt før jeg kopierer opp til elevene, fordi jeg kan forandre det i dokumentet og legge det ut på nytt.
  3. Jeg legger ut alt til elevene på nett. Det skjer at de også får det på papir, men ikke ofte. De kan ikke komme å si at de ikke har fått det og det, for det ligger der på its learning. Man kan jo selvsagt scanne og legge ut, men det tar så lang tid.
  4. Det er en annen verden å rette innleveringer. Tidligere har jeg skrevet masse med grønn penn som elevene skal lære av. For det første har de ikke forstått hva jeg skriver, for det andre går innleveringene i søpla i det øyeblikket timen er ferdig. Nå har de alle innleveringene sine liggende MED mine LESELIGE kommentarer på its learning. Supert å ha når de forbereder seg til tentamen / eksamen. For dem som driver med sånt.
  5. Jeg er et rotehode. Innleveringer som jeg ikke husker å rette den dagen jeg får dem har en tendens til å bli glemt eller forlagt, i hvert fall frivillige innleveringer. Nå har jeg dem på its learning og får en påminnelse hver gang jeg går inn i faget.
  6. Vi har masse krav til dokumentasjon i dag. Jeg har alle innleveringene til elevene liggende på its learning / skolearena med kommentarer. Ingen elev kan saksøke meg for ikke å ha gitt dem underveisvurdering. Noen har ikke levert en eneste innlevering, men de har hatt sjansen.
  7. Dersom en elev har et problem med en oppgave og vil ha hjelp utenom timen (ikke at det skjer så veldig ofte) kan han / hun sende oppgaven til læreren, og læreren kan se hvor det går galt.

Finnes det noen ulemper, tro?

  1. Jeg registrerer at mange synes det går vesentlig saktere å skrive på pc enn på papir. Min erfaring er at det tar meg omtrent like lang tid, og jeg har bare brukt programmet ett år. Jeg vil tro at med enda mer øvelse, vil det gå enda fortere. Og for elever som gjerne først kladder for så å føre inn tipper jeg at det faktisk vil gå raskere å bruke datamaskinen enn å skrive for hånd to ganger. De av mine elever som bruker mathtype, skriver like fort på maskin nå som de gjorde for hånd i august.
  2. Det finnes en stor mengde ulike programmer for å skrive formler i tekster. En stor ulempe er at de mange programmene ikke er kompatible. Har man ikke mathtype på maskinen får man ikke lest formler som er skrevet i mathtype. Dessuten har ikke neooffice (openoffice for mac) laget noen god måte å få mathtype inn i dokumentene på. Har man skrevet formler i neooffice / openoffice vil ikke word nødvendigvis lese alle detaljer selv om man lagrer som wordfil. Dette problemet går jeg ut fra gjelder alle overganger mellom forskjellige formeleditorer.
  3. Foreløpig er det en del uvillighet ute og går. Ikke bare blant lærere, men også blant elever. I år har jeg ikke pushet noe særlig, og latt det være opp til elevene. Det blir andre boller neste år!
  4. Elevene har ofte problemer med pc-en. Dette er et problem som må løses for at det å jobbe heldigitalt skal fungere. En løsning jeg håper blir en realitet på vår skole er å ha en eller to stajsonære pc-er i hvert klasserom som elever kan sitte å jobbe på når de ikke har egne pc-er. I tillegg må vi ha flere lånepc-er.

Neste år har jeg planlagt å bruke NDLA i alle mine førsteklasser. Det blir to yrkesfagklasser og 1T. Jeg gleder meg, og tror det blir spennende. Jeg har tilgode å like et av de trykte læreverkene så veldig godt, men jeg har tro på dette. Jeg har en masse elever som roter bort bøker, glemmer bøker, låner bort bøker, forer bikkja med bøker osv osv. Løsarksystem er heller ikke uvanlig. Det blir ikke så god læringseffekt av det. Nå er det meningen at de skal lagre alt de gjør på datamaskinen. Rettelse: De skal lagre alt de gjør på P:. Da nytter det ikke å si at de ikke har med ditt eller datt og at de har gjort oppgavene før. Problemet med datakrasj må jo løses, da. Men jeg har planer om å alltid ha et eksemplar skrevet ut også. I bakhånd.

Jeg er jo egentlig for en novise å regne i dette feltet. Og jeg er ikke spesielt bevandret i ulike typer programmer og tekniske finurligheter. Men mathtype bruker jeg flittig, og det skal bli spennende å se om meningene mine forandrer seg i løpet av neste år når jeg skal heldigitalisere undervisningen.

søndag 3. mai 2009

Om det å være ekoordinator

Ja, da tror jeg at jeg er klar for å mene noe om dette temaet jeg også. Eller, jeg har jo selvsagt ment mye om dette lenge. Men det er forskjell på tanke og skrift.

Jeg har lest tor espens og frøydis´ blogginnlegg om å være ekoordinator. Og jeg begynte å tenke litt.

Det første som slo meg er hvor forskjellig denne funksjonen er fra skole til skole. Jeg ble ekoordinator på følgende måte: Skolen fikk beskjed om at de måtte ha en ekoordinator. Ikke fikk de noen særlig grundig instruks på hva funksjonen skulle inneholde eller hva slags kvalifikasjoner en slik burde ha. Heller ikke fulgte det med noen penger, noe som forsåvidt ikke er spesielt sjokkerende. De hadde en lærer, nyansatt sådan, med nesten 10% undertid som allerede på intervjuet hadde ment litt (mye? husker ikke, lenge siden) om databruk. Siden det ikke var noen føringer på ressursstørrelse, ble jeg ekoordinator med 5% ressurs. Det er 82,5 timer på årsbasis. Mine med-ekoordinatorer vil sikkert huske at det var en del samlinger særlig i høst. Jeg regnet ut at min ressurs egentlig mer eller mindre forsvant i deltakelsen på disse samlingene..... Nå ble ressursen doblet til 10% 1. mars, og det hjelper jo litt. Det betyr at plutselige vikartimer og støtteundervisning plutselig forsvant sammen med resten av undertiden, og at årstimetallet spratt opp til 115,5 timer.. Jeg kan nå begynne å bruke min ledige tid til å jobbe med ekoordinator-oppgaver. Hva nå de er.

Etter å ha lest de to tidligere nevntes lister over hva de har gjort som ekoordinatorer, blir min liste nesten litt stusselig. Men her er den:

1. Har som sagt deltatt på en masse samlinger
2. Har laget og organiserer stadig prøveplaner for alle klasser på its learning
3. Fungerer som superbruker (Jeg har ingen ressurs til å være superbruker, men hjelper gjerne likevel)
4. Har hatt ett kurs for alle lærerne, om testverktøyet i its learning
5. Har arbeidet en del med IKT-planen. 
6. Har brukt en del energi på å "mase" på at feks smartboardene våre skal fungere og tas i bruk.
7. Bruker en del tid på å forsøke å oppdatere meg på hva som finnes der ute av programvare og nettressurser. 
8. Jobber med et kursopplegg for lærere og elever i forbindelse med skolestart.


Listen ble visst ikke så kort likevel... Likevel tenker jeg ofte at jeg burde ha gjort mye mer, og kanskje helt andre ting. Når jeg leser listen ser jeg ikke mye som har med pedagogisk bruk av IKT å gjøre, men en masse ting som må være på plass før slik bruk kan skje.

Men hva synes jeg ekoordinatorfunksjonen SKAL inneholde? Jeg vet ikke om det skal være min jobb å kurse lærerne i diverse dataprogrammer. Jeg kan kurse i its learning / skolearena, microsoft office, smartboard og noen få til. Men min hovedoppgave når det kommer til kursing bør kanskje være å finne andre som kan kurse? Og å holde oversikten over hva datamaskinene faktisk brukes til på vår skole? Jeg føler i hvert fall ikke at jeg kan gå til lærerne på elektro / tip og fortelle dem hva de skal bruke datamaskinene til. Til det er jeg helt og fullstendig inkompetent. 

Jeg synes fortsatt at ekoordinators oppgaver er litt ulne, selv om det blir gjort stadige forsøk på å konkretisere. Men skolene er så veldig forskjellige. På Osterøy er det ca 30 lærere, de færreste med 100% stilling. Mange har ikke så mye erfaring med data, og mange kvier seg også for å bruke den. I fjor jobbet jeg på Olsvikåsen vgs, en helt ny skole og en av SIKT-skolene i fylket. Der var bildet et ganske annet. Det er klart at rollen som ekoordinator på to så ulike skoler vil være helt forskjellige. 

Min hovedoppgave er misjonærrollen. Jeg forsøker å vise frem at denne datamaskinen faktisk LETTER det meste av arbeidet vi gjør, ikke motsatt. Jeg tror at det finnes en god del flere skoler der ute hvor ekoordinator og andre ivrige IKT-brukere føler seg som selgere. Mens på andre skoler vil denne problemstillingen være nesten ukjent, fordi bruken av datamaskiner er inkorporert i den daglige praksisen. 

Det vi skulle gjøre som ekoordinatorer var å jobbe med pedagogisk bruk av IKT. Hvor mange av oss har egentlig gjort mye av det?

Jaja, jeg er en uerfaren blogger og skriver litt hulter til bulter. Og jeg er i grunnen nødt til å gjøre andre ting også i dag. Sannsynligheten er stor for at jeg leser gjennom dette senere i dag eller til uken og finner ting jeg burde ha husket. Men det kommer flere dager!

lørdag 2. mai 2009

Så blir jeg også blogger

Jeg har tenkt lenge på å skaffe meg en blogg. Jeg har meninger om mye, og det kan være greit å få utløp for disse meningene et sted. Men allerede i navnet på bloggen fikk jeg problemer. For hva i all verden skulle jeg egentlig kalle bloggen min? Jeg har jo ikke akkurat et ensartet fokus i livet. Jeg er litt opptatt av alt, så da ble det prat og tomprat. Jeg er vel redd for at det kan bli mye av det siste...

musmat, det heter jeg visst. Hvorfor heter jeg det? Jo, jeg skulle registrere meg på twitter, mens jeg satt og hørte foredrag under dei gode døma. Jeg måtte finne et navn, og det navnet skulle helst beskrive meg litt. Og siden jeg har et litt rart sammensurium av interesser, med musikk og matematikk på topp, ble det musmat. Jeg rakk ikke tenke så nøye, jeg ville jo ha med meg hva kunnskapsministeren hadde å si oss! Jaja, sånn kan det gå.

Jeg er ekoordinator på Osterøy vgs, og det var vel egentlig det som var sparket bak til å starte denne bloggen. Et par av de andre ekoordinatorene i fylket har blogget om denne funksjonen i det siste, og jeg har noen tanker om den selv også. Men det får bli senere i dag eller i morgen, for det skal helst være litt gjennomtenkt når det blir liggende åpent på nett. Lurt å tenke først og skrive etterpå, i motsetning til min vanlige strategi som er å snakke først å tenke etterpå.