Så er det midt i juni, og et nytt skoleår går mot slutten. Eller, egentlig må man vel si at det allerede er slutt. For de fire siste dagene er vel enda mindre skoleaktige enn de siste ukene har vært. Slike slutter setter i gang filosofen i meg.
Alle skoleslutter fører med seg forandringer. Noen klasser er ferdige på skolen, andre skal heldigvis fortsette ett eller flere år til. På torsdag sa vi farvel til 3. klasse. Jeg innrømmer at det kom en tåre
(minst én) da vi hadde avslutning for de flotte ungdommene som skal ut i
verden og ikke lenger være en del av min hverdag. Det er alltid rart å vinke farvel til 3. klassingene, og i år var det ekstra rart. Min lille R2-gruppe med 4 elever er ferdige med vgs.
"Min" klasse har ett år igjen, det vil si at jeg skal få treffe alle de flotte ungdommene jeg har fått være kontaktlærer for i ett eller to år hver dag også neste år, selv om jeg ikke får undervise alle lenger. Heldigvis får jeg beholde halvparten av dem, både som kontaktlærer og som mattelærer.
Forandring fryder, sies det. Jeg vet ikke, jeg. Jeg har hatt et utrolig slitsomt arbeidsår, med til sammen ca 125% stilling. Neste år blir det mindre, og DET er en forandring jeg gleder meg til. Men det er ikke det slitsomme ved dette året jeg kommer til å huske. Jeg kommer til å huske de gode samtalene med elevene, både enkeltelever og klassen. Jeg kommer til å huske at vi hadde en utrolig god arbeidsflyt i undervisningstimene. Jeg kommer til å huske at vi hadde en fantastisk studietur til Praha med 2 st, hvor vi alle fikk bli enda bedre kjent med hverandre enn vi var fra før. Jeg kommer til å huske alt det gode arbeidet som ble lagt ned før skriftlig eksamen, da vi alle bodde i verkstedsonen fra morgen til ettermiddag. Jeg kommer til å huske de lykkelige fjesene til noen av R2-elevene da de fikk karakteren sin på muntlig. Jeg kommer til å huske den hyggelige dagen vi i 2 st hadde på Husavatnet på torsdag. Jeg kommer til å huske klemmene jeg fikk av 3.-klassingene rett før de gikk ut av døren for siste gang som elever. Mest av alt: Jeg kommer til å huske at jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag for å treffe elever og kolleger.
Det er et uendelig stort privilegium å få være en del av livet til så flotte ungdommer som de jeg har undervist i år. Elevene "mine" i 2 st har bidratt til at jeg aldri har hatt en kjedelig
dag på jobben. Slitsomme dager innimellom, noen kanskje litt tyngre enn andre. Men
aldri kjedelig! Disse ungdommene, med alle sine egenheter, vil for alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og heldigvis, det er enda et helt år til de forsvinner ut av hverdagen min for godt!
Men først skal vi alle ha en lang og meget velfortjent ferie.
AXTRI. Opplevelse, nedtur og bekreftelse.
for 9 år siden