arbeidtidsavtaler og sånt

I disse dager har jeg deltatt i en opphetet debatt om arbeidstidsavtalen. Jeg har for første gang på lenge følt meg ordentlig hjemme i lektorlaget, som valgte å si nei til det siste tilbudet fra KS, som innebar at arbeidsåret utvides med en dag. (Og jo, arbeidsåret utvides i praksis med en dag). Så takk til NLL som sa nei til avtalen, om ikke annet for å understreke prinsippet om at vi allerede har et (over)fylt årsverk. Så kan jeg heller leve med at NLL er litt sinker i forhold til IKT, som jeg har blogget om tidligere.

En annen ting er verre. Det handler om kontaktlærerressursen. NLL mener tydeligvis at dette er en ren administrativ og sosialpedagogisk ressurs. Det er mulig det er det. Men å si at slike oppgaver bør "i større grad løses av skolens administrasjon og av spesialutdannede personer" skremmer meg. For hvordan skal en person som ikke kjenner klassen, som ikke er sammen med elevene en viss tid hver uke og som i sin "spesialutdannethet" sikkert skal ha denne adminstrative og sosialpedagogiske rollen overfor en mengde elever på en gang kunne gjøre den jobben jeg gjør som kontaktlærer? Jeg kjenner dem, mange av dem kjenner jeg etterhvert ganske godt. Jeg ser hvor skoen trykker i undervisningssituasjonen. Vil en spesialutdannet sosialpedagog kunne vite dette like godt? Hvordan skal en slik som sitter på et kontor kunne gjennomføre meningsfylte utviklingssamtaler med en elev han / hun ikke kjenner? Eller følge opp elever som sliter med skolen av ulike grunner?

Kontaklæreren er utrolig viktig for elevene. Jeg mener kontaktlærerressursen er alt for liten på vgs. Den MÅ økes, og den kan gjerne være adminsitrativ for meg. Og jeg vil ikke at denne ekstra ressursen skal bakes inn i en ullen byrdefullressurs. For den ressursen trenger vi til uspesifiserte byrder som har med undervisning å gjøre. (Der er vi helt enige, NLL og jeg). Men det er lærere som har klassen som bør gjøre jobben, ikke en adminstrativ person i kontorfløyen. For at lærerne skal ha mulighet til å gjøre denne jobben skikkelig hjelper det lite med kronetillegg, vi må ha TID!

Greit at vi er faglærere med lang fagutdanning, som i de fleste tilfeller brenner for fagene våre. Men hvis det er rene fagidioter vi vil være, kan vi være det et annet sted enn i skolen. Jeg elsker å undervise. Selvsagt fordi jeg er glad i faget mitt. Men hvis jeg ikke hadde satt pris på å omgås ungdommer i det daglige, kunne jeg aldri vært lærer. Hvis jeg ikke skulle bry meg om hvordan de har det etter at de forlater matematikkundervisningen, eller ikke skulle interessere meg for om de hopper høyt, langt, springer fort eller er flink med ball, spiller gitar eller synger eller hva de nå driver med, nei da kunne jeg sittet med matematikken min på et kontor. Faget mitt er viktig for meg. Men hvis det hadde vært mitt hovedfokus, kunne jeg sittet og skrevet vitenskapelige artikler om tallet pi eller lignende. Min fasinasjon i læreryrket er å lære faget mitt bort til ELEVER. Jeg er glad i elever, det er derfor jeg er lærer. Ikke fordi jeg liker matematikk (som jeg heldigvis også gjør, da). Men jeg vil ha TID til å gjøre både læringsarbeidet og det såkalt sosialpedagogiske arbeidet skikkelig. Ikke stadig måtte prioritere mellom de to. For ingen kan vel mene at den sosialpedagogiske biten ikke er viktig?

Min konklusjon: Takk til lektorlaget for ikke å selge arbeidstiden min på billigsalg! Men: Fy til lektorlaget, som tror at lektorer i vgs er en slags egen rase som ikke ønsker å delta i hele elevens danning, men bare vil leke med sitt eget fag. De finnes kanskje, de lektorene. Men jeg kjenner ingen av dem.