NDLA og sånt

Ja, da har det gått tre måneder siden forrige innlegg i denne bloggen. Sånn kan det gå, når hverdagen tar deg og man i tillegg på død og liv skal skrive en avhandling hver gang...

Denne gangen er det NDLA som får meg, som så mange andre, til å logge inn på bloggen min. Jeg registrerer at det er mye debatt rundt NDLA som institusjon om dagen. Selvsagt er det mange aspekter ved NDLA som kan og bør diskuteres, jeg selv ser også en del betenkeligheter ved fylkeskommunenes tilnærming til læremidler generelt og NDLA spesielt. Jeg vil bare minne politikerne våre på at det er de som har bestemt at elevene skal ha gratis læremidler, og at det er i kjølevannet til denne bestemmelsen konfliktene om NDLA oppstår. Hadde lærerne fortsatt kunnet be elevene kjøpe det læreverket de ønsket å bruke, ville nok holdningen til NDLA både blant elever og fagforbund vært noe annerledes. En elev ville helt klart vært mer positiv til et gratis digitalt læremiddel dersom det betydde at de faktisk slapp en utgift på ca 5-600 kr. Men denne diskusjonen skal jeg forsøke å overlate til andre i denne omgang. Jeg tenkte jeg skulle bidra med noen erfaringer fra en fornøyd bruker av NDLA, så får det juridiske og alt det andre ligge for nå.

Jeg er noe så sjeldent som en matematikklærer som bruker NDLA. Jeg bruker det i de tre førsteklassene jeg har i år, en T-gruppe på studiespesialiserende og 2 grupper i YFP. Jeg hører lærere som bruker NDLA i andre fag si at læremidlene ikke er gode nok, og kritiske røster har sagt det samme om NDLA - matematikk. Jeg må si at i mine øyne er NDLA fullt på høyde med de andre lærebøkene jeg har brukt. Jeg synes alle lærebøkene har sine svakheter så vel som styrker. Det som er fint med NDLA er at jeg som lærer selv velger hva jeg vil bruke, og hva jeg vil gi elevene mine av oppgaver og eksempler. Det gjør jeg selvsagt med en lærebok også, men jeg opplever at elever som har en lærebok stryker det jeg har gjort på tavlen ut fra minnet rett etter timen (eventuelt midt i timen...) Når de skal løse en oppgave, leser de allikevel eksemplene i boken.

Slik bruker jeg NDLA: Jeg henter de eksemplene jeg synes er gode herfra, trenger jeg flere eller andre finner jeg dem i eget hode eller i andre bøker. Jeg lager presentasjoner enten i smart notebook eller i word. Jeg lager stort sett bare halvferdige presentasjoner, hvor jeg gjør all regning, graftegning og lignende i klassen. Etter at gjennomgangen er ferdig, lagrer jeg den gjennomgåtte versjonen og legger ut på its learning. Slik får elevene tilgang til MINE eksempler og MINE gjennomganger. De selv leser sjelden på NDLA, de fleste bruker mine presentasjoner som teori. Sånn sett kunne jeg sikkert brukt hvilket læreverk som helst til dette, men det er jo veldig greit å kunne lime inne alle formler, oppgaver og illustrasjoner uten å måtte lage kopier selv. Viktigere er det at oppgavene er digitale, og ikke minst: NEDLASTBARE. Elevene mine er sjelden inne på NDLA, jeg legger ut oppgaver til hvert emne i its learning. Jeg plukker ut de oppgavene jeg synes vi skal jobbe med og lager et eget dokument med disse. Her kan elevene skrive rett i dokumentet, og er oppgavene gitt med tall, kan de klikke seg rett inn i MathType. Det sparer en masse tid i forhold til å skrive opp oppgaver. Elevene unngår også å skrive av oppgavene feil.

Jeg skrev lenger opp at jeg er en fornøyd NDLA-bruker. Det er jo vel og bra, jeg har jo valgt det selv. Men er elevene mine fornøyde? Ingen av dem har kjøpt seg lærebok selv, ingen av dem har etterlyst boken. Jeg har hatt elevsamtaler med de fleste, og av de ca 30 elevene er det vel to som har sagt at de savner en bok å lese i. Disse har skrevet ut teorien fra NDLA. Resten har ikke gjort det. Når det gjelder å skrive matematikk på data, har jeg èn elev som foretrekker å regne for hånd. Hun går i T-gruppen. Ellers sier alle at selv om det tok lang tid i begynnelsen, går det nå minst like fort som å skrive for hånd. I tillegg er det de gjør alltid leselig, de har alt samlet på et sted og går ikke fra skriveboken hjemme. Ingen av mine elever har uttrykt misnøye med NDLA. Dette henger kanskje sammen med det faktum at jeg selv har valgt å bruke NDLA, uten påtrykk fra ledelsen ved skolen. Jeg ØNSKET å bruke dette læremidlet. Det er gjerne vanskeligere for skeptiske lærere å omvende elever til NDLA enn for glødende tilhengere.

Noen har hevdet at det finnes feil i teoridelen i NDLA. Det gjør det sikkert. Det gjør det jammen i Sinus, Sigma, Aschehoug og andre bøker også. Forskjellen er at i NDLA kan jeg gå inn å rette opp i feilene FØR jeg legger ut til elevene. I bøkene er en trykkfeil evig. Jeg vet ikke om andre sigma-brukere har opplevd frustrasjonen over de lange listene med trykkfeil i fasitene til de ulike bøkene?

Er det så forskjell på 1T og 1YF her? Nå har jeg aldri undervist 1T med lærebok. 1P, 2P, Påbygg og 1YFP har jeg derimot undervist med ymse bøker, både sigma, sinus og paralleller har vært i bruk (Og absolutt alle bøkene har hatt sine begrensinger!). Men jeg synes faktisk det fungerer ypperlig i begge ytterkanter. 1T vil nå sikkert gå sin greie gang uansett, der har man elever med interesse og forutsetninger for å lære. I 1YF utelukker jeg rett nok en del av oppgavene som er beregnet på de flinkeste P-elevene, og i noen emner har jeg heller laget mine egne. Men det som er bra, er at mine egne oppgaver og de oppgavene elevene får fra NDLA blir lagret i samme mappe på elevenes maskiner og i samme mappe på its learning. Det er ikke sånn at de må forholde seg til oppgaver flere steder slik det ville blitt hvis jeg skulle supplere boken.

En av de største fordelene jeg har opplevd i YF i år, er av den mer jordnære og pragmatiske sorten: Aldri har en elev kunnet si: Jeg har glemt boken, blyanten, kalkulatoren, skriveboken, de arkene jeg skrev på i går osv osv. Alle elevene har alltid med seg datamaskinen, og har alltid lærestoff og oppgaver tilgjengelig. Fantastisk å slippe alle de glemte og bortsurrede bøkene.

En annen fordel er at det er utrolig lett for elevene å levere inn oppgaver de har gjort. De leverer ofte på its learning, og jeg kan rette oppgavene uansett hvor jeg er. Som IKT-nerd er datamaskinen aldri langt unna, og som rotehode er det veldig greit at oppgavene til elevene ligger på its learning uansett hvor jeg satt og rettet sist gang. I tillegg kan ikke elevene krølle sammen og kaste mine veloverveide kommentarer. Enten de vil eller ikke, ligger de der tilgjengelige i tilfelle de kommer opp til eksamen.

Mange av disse fordelene jeg har ramset opp ville vært akkurat like mye tilstede ved bruk av et annet digitalt læremiddel. Men hvor mange av forlagene våre har laget gode, digitale læremidler? Hvor mange av forlagene våre har gjort oppgavesamlingene tilgjengelige som wordfiler? Hvilke forlag har prøvd å møte konkurransen fra NDLA med noe annet enn sutring? Jeg kommer ikke på noen.

Jeg ville ha valgt NDLA om det hadde vært et betalingsalternativ også. Jeg ville kanskje ha vurdert det opp mot andre digitale alternativ hvis de hadde eksistert. Jeg gleder meg til at forlagene kommer på banen og konkurrerer med NDLA, og jeg gleder meg til politkerne innser at de må bidra med mer enn penger til NDLA om vi skal ha et bredt utvalg av læremidler. Gjerne gi skolene penger nok til å kunne bruke NDLA og andre læremidler parallellt i de fagene hvor det er ønskelig. Inntil videre bruker jeg NDLA med stor iver og glede. Jeg savner verken Sinus eller Sigma.